GO
en-USnb-NO

På Svalbard er fjellrev et rovdyr og en åtseleter på toppen av næringskjeden og her har den ingen fiender eller konkurrenter. Den er tallrik og funksjonelt viktig - spesielt fordi den påvirker byttedyrarter både på land (bakkehekkende fugl som ryper og gjess) og marint (sjøfugl, selkadaver og selunger). På Svalbard mangler smågnagere (lemen) noe som gjør at bestanden her er mer stabil sammenlignet med fjellrev på fastlandet, hvor fjellrevbestanden påvirkes av sykliske lemenår. Likevel har fjellrev på Svalbard betydelige år-til-år variasjoner i bestandsstørrelse, men uten noen tydelig langtidstrend.

Bestandsdynamikken er i stor grad nærmest drevet av tilgangen på reinsdyrkadaver som er påvirket av “regn-på-snø-hendelser” som forårsaker økt reinsdyr dødelighet. De tallrike sjøfuglkoloniene er et stabilt næringsbidrag som virker stabiliserende på fjellrevbestandene. Den fremtidige skjebnen til Svalbards fjellrevbestander vil være avhengig av hvordan klimaendringene påvirker deres viktigste byttedyr – reinsdyr, gås og sjøfugl. Rollen til andre marine subsidier som sel, som er avhengig av havisens utbredelse, er foreløpig ukjent.

 

Figuren viser andel fjellrevhi som er i bruk (prosent av kjente hi med valper) i de to overvåkingsområdene på Svalbard (A. Kongsfjorden/Brøggerhalvøya og B. Adventdalen/Sassendalen).

Fjellrev er sårbare for forstyrrelser særlig i hi-perioden fra midten av mai til midten av august (se AECOS wildlife guidelines).

Det er lange tradisjoner for å drive fjellrevfangst på Svalbard på grunn av den godt isolerende vinterpelsen. Fjellrev fangstes fortsatt som rekreasjon for de fastboende i bosettingene, men også som en kommersiell aktivitet ved noen få fangststasjoner.

Fjellrev på Svalbard er hovedvert for farlige zoonoser (parasitter/sykdommer som overføres fra dyr til mennesker) spesielt rabies og fjellrevens dvergbendelmark Echinococcus multilocularis (EM). På Svalbard forekommer utbrudd av rabies sjelden, og introduseres med innvandrende fjellrev fra Russland eller Alaska. Forekomsten av EM er hovedsakelig avhengig av utbredelsen til de introduserte østmarkmusene (Microtus levis), som er mellomvert for denne parasitten.

 

Forventet klimapåvirkning

Klimaforandringene kommer til å påvirke fjellreven på Svalbard indirekte på flere måter.

Som følge av varmere klima minsker havisens utbredelse rundt Svalbard raskt. Dette kan påvirke fjellrev negativt fordi havis er en viktig plattform både for utvandring/innvandring og søk og jakt på marine byttedyr og kadaver (is-avhengige sjøfugl og sjøpattedyr). Varmere vintre med ising på bakken kan også påvirke tilgangen på landbaserte matressurser, spesielt mengden av reinsdyrkadaver. Om denne effekten over tid vil være positiv eller negativ gjenstår å se. Arktisk hekkende bestander av gås er for tiden økende på Svalbard, både som følge av klimaforandringer, men også andre årsaker, og er forventet å øke byttedyrtilgangen sommerstid for fjellrev som vil være positivt for overlevelsen til valpene.

Endringer i fjellrevens bestandsstørrelse, migrasjonsmønster og dynamikken til mellomverten til parasitter påvirker sannsynligvis forekomsten av zoonoser på Svalbard. Minsket utbredelse av havis vil medføre færre innvandrende fjellrev med rabies fra lokaliteter utenfor Svalbard (som Sibir). Forekomsten av Echinococcus multilocularis vil være avhengig av hvordan et varmere klima vil påvirke bestanden av østmarkmus.

Figuren viser forventede effekter av klimaforandringene og forvaltningstiltak for fjellrev på Svalbard. Modellen predikerer tre klimapåvirkninger. En som virker gjennom minket utbredelse av havis som reduserer fjellrevens muligheter for ut og innvandring, og søken etter marine ressurser vinterstid. De to andre effektene virker indirekte gjennom variabel klimapåvirkning på tilgangen av viktige byttedyrarter på land, som reinsdyr og gås. Alle tetthetsendringer i fjellrevbestanden, bevegelsesmønster, og mellomverter påvirker sannsynligvis forekomsten av zoonoser (som rabies og Echinococcus multilocularis) på Svalbard.

 

Forvaltningsrelevans

  • Informasjon om fjellrevens bestandsstørrelse er viktig for at Sysselmannen på Svalbard skal kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger om høstingsnivå. Sett i lys av dagens hurtige klimaforandringer, er det viktig å forsikre seg om at dagens høstingsnivå er bærekraftig i et nytt klima senario og i stand til å motvirke effekten av fjellrevpredasjon på sårbare byttedyrarter som svalbardrype. Siden reinsdyr og gås er viktige matressurser for fjellrev, må forvaltningen av disse artene også vurderes når fjellrev skal forvaltes.
  • Fjellrev er hovedbærer av rabies og Echinococcus multilocularis og er derfor av helsemessig betydning for befolkningen på Svalbard. Den minkende utbredelsen av havis rundt Svalbard vil gjøre at utbruddene av rabies vil forekomme sjeldnere, mens et varmere klima vil gjøre Echinococcus multilocularis mer prevalent og muliggjør større utbredelse avhengig av øket utbredelse av østmarkmus.

 

Overvåkingsmetoder

Ynglebestanden av fjellrev overvåkes i to områder på Vest Spitsbergen ved bruk av hi-overvåking (se MOSJ og NPI). I et studieområde på 220 km2 i området Kongsfjorden/Brøggerhalvøya, overvåkes det årlig 6 til 9 ynglehi, siden 1993 og frem til i dag. I det andre studieområde på 900 km2 i Sassendalen/Adventdalen har opptil 32 ynglehi blitt overvåket i to perioder, mellom 1982 - 1989 og fra 1997 og frem til i dag. Disse hiene besøkes hvert år (sent i juni til tidlig i august) og fjellrevaktivitet (tilstedeværelse av voksenrev og byttedyrrester), antall valper (når det er yngling) og forstyrrelser fra mennesker registreres. Denne hiovervåkingen er basert på to metoder:

  1. Observasjon med kikkert / teleskop fra faste punkter, på sikker avstand fra hiene så de ikke blir forstyrret.
  2. Automatiske kamera (viltkamera) på hiene.

Kadaver fra den årlige fjellrevfangsten samles inn og obduseres for å samle data på demografi (vekt, alder og reproduksjon) samt vevsprøver og organer for studier av genetikk, diet (stabile isotoper), parasitter og miljøgifter.

Arctic fox by the ocean, Photo: J. Dybdahl

Arctic fox picture from automatic camera 

Arctic fox picture from automatic camera 

Female arctic fox, Photo: Stefan Prost

Arctic fox, Photo: Eva Fuglei

Arctic fox picture from automatic camera 

Arctic fox picture from automatic camera 

 

Modul medlemmer

Module leader
Forsker,Norsk Polarinstitutt
eva.fuglei@npolar.no
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Forsker, Norsk Polarinstitutt
Forsker, Norsk institutt for naturforskning

 

Utvalgte artikler (en)

Fuglei E, Øritsland NA, Prestrud P.
Local variation in arctic fox abundance on Svalbard, Norway.
2003. Polar Biology 26: 93-98.
Fuglei, E. and Ims, R.A
Global warming and Effects on the Arctic Fox
2008. Science Progress 91: 175-191.
Ehrich D, Carmichael LE, Fuglei E.
Age-dependent genetic structure of arctic foxes in Svalbard.
2012. Polar Biology 35(1): 53-62.
Eide NE, Stien A, Prestrud P, Yoccoz NG, Fuglei E.
Reproductive responses to spatial and temporal prey availability in a coastal arctic fox population.
2012. Journal of Animal Ecology 81: 640-648. DOI: 10.1111/j.1365-2656.2011.01936.x.
Hansen BB, Grøtan V, Aanes R, Sæther B-E, Stien A, Fuglei E, Ims RA, Yoccoz NG, Pedersen ÅØ.
Climate Events Synchronize the Dynamics of a Resident Vertebrate Community in the High Arctic.
2013. Science 339: 313-315.
Mørk T, Bohlin J, Fuglei E, Åsbakk K, Breines EM, Tryland M.
Rabies in the arctic fox population in Svalbard, Norway.
2011. Journal of Wildlife Diseases 47(4): 945-957.