Hei! Jeg heter Bastiaan Maarse og er andreårs masterstudent i biologi ved UiT. Etter å ha fullført bachelorgraden min i biologi i Amsterdam, flyttet jeg til Tromsø for å ta en mastergrad med fokus på økologi. Jeg har tatt kurs innen både økologi og bærekraft og nordlige populasjoner. Siden min hovedinteresse ligger i å forklare biologisk mangfold, spesielt av planter, er jeg aktiv styremedlem i Ung Botaniker Tromsø, hvor jeg hjelper til med å organisere studentaktiviteter relatert til botanikk. Jeg liker også å fotografere Norges biologiske mangfold, og så langt har jeg dokumentert over 600 arter, inkludert mer enn 300 plantearter.

Jeg skriver for tiden masteroppgaven min som en del av smågnagermodulen til COAT. Prosjektet mitt består av to deler, begge relatert til beiteutestengningseksperimentet som COAT har gjennomført de siste fem årene i snøleier på Varangerhalvøya (Finnmark). I dette eksperimentet har COAT satt opp bur der enten store planteetere eller ingen planteetere har tilgang til vegetasjonen, samtidig som de samler inn data om plantebiomasse i hver behandling. Biomassen estimeres ved hjelp av punktfrekvensmetoden, der antall kontakter mellom plantedeler og pinner plassert i vegetasjonen registreres. Til oppgaven min samler jeg først inn kalibreringsdata for å mer pålitelig kunne konvertere pinnetreff til biomasse for planter med lav biomasse. Dette innebærer å telle pinnetreff, klippe ned planter og veie dem i laboratoriet. Deretter bruker jeg disse kalibreringsdataene til å beregne konverteringsfaktorer fra pinnetreff til biomasse, som jeg bruker for å vurdere effektene av beiting på plantebiomasse i COAT-eksperimentet.

Hei! Mitt navn er Eva Sandersen Hetta. Jeg er for tiden masterstudent ved UiT, med spesialisering i nordlige populasjoner og økosystemer. Jeg vokste opp i Vadsø i Varanger, og jeg tilbringer de fleste av mine ferier i Vadsø og Tana. Ettersom jeg vokste opp i Arktis, spenner interessene mine fra samisk og kvensk kultur, til bevaring av vår unike natur og landskapet i Finnmark. Jeg er spesielt interessert i pattedyr og deres atferd, samt i historien til folkene i nord. Jeg nyter virkelig å være utendørs hele året, og min favorittaktivitet er å utforske nye steder i våre nordligste fylker.

Masteroppgaven jeg skriver handler om elg i Finnmark, verdens nordligste elgbestand. 53 elger ble GPS-merket i Tana, Nesseby, Båtsfjord og Porsanger i perioden 2016-2018. Delvis migrasjon er vanlig hos klovdyr, og jeg ønsker å undersøke hvilke faktorer som forutsier migrasjon i elgbestanden. Ved å bruke R og GIS bestemmer jeg forskjeller i romlig bruk og avstandene elgene beveger seg mellom sesongområdene. Dette kan ha implikasjoner for forvaltning og gi verdifull innsikt i hvordan elgen vil tilpasse seg klimaendringene.

Hei, mitt navn er Jørgen Rettedal Ekeli. Jeg er masterstudent ved NMBU, og har vært så heldig å få lov til å skrive master med COAT. Jeg er veldig glad i naturen, og spesielt, fugler noe som påvirket mitt valg av oppgave. I tillegg finner jeg det interessant å sette meg inn i økologiske problemstillinger, spesielt nord for polarsirkelen. Det er utrolig fascinerende at noen arter klarer å overleve oppe i den røffe naturen i nord! Uheldigvis gjør klimaendringene livet enda vanskeligere for flere av disse artene. For eksempel viser publikasjoner fra COAT, at klimaendringer fører til økt tilførsel av reirpredatorer som rødrev og kråke i Arktis, som igjen øker reirpredasjonsraten på bakkehekkende fugler. Derfor må vi finne en måte å overvåke hvor høy reirpredasjonen faktisk er, samt bekrefte hvem som er reirpredatorer.

I min masteroppgave skal jeg se på om en ny kameraovervåkingsmetode påvirker predasjonsraten på kunstige vaktel reir mindre enn tidligere brukte metoder. De kunstige reirene skal forestille reirene til bakkehekkende fugler som for eksempel lirype og heilo. Dette er spennende fordi smarte kråkefugler virker å forbinde mer synlige kamerametoder, med mat! Dette påvirker predasjonsraten, slik at den blir unaturlig høy. Derfor har vi prøvd med en mer skjult overvåkingsmetode, som skal påvirke predasjonsraten mindre. Derfor plasserte vi ut 20 falske reir uten kamera, og 20 med for å se om det var noen forskjell. I sommer var det faktisk mer predasjon på de falske reirene uten kameraer. I tillegg ønsker jeg å se på om det er noen forskjell i predasjon på kunstige vaktel reir og ekte reir. Kunstige reir har ikke en rugende fugl og har ikke blitt valgt som reirlokalitet av fuglen. Om det er forskjeller eller ikke er interessant for fremtidige forsøk som ønsker å bruke vaktel egg, og sier noe om hvorvidt slike metoder er representativt for faktisk predasjon på bakkereir.

Jeg tar for tiden til en mastergrad i biologi (nordlige populasjoner og økosystemer) ved Universitetet i Tromsø, der forskningen min fokuserer på å forstå de miljømessige faktorene som påvirker aktiviteten til rødrev på Varangerhalvøya i Norge. Støttet av Fulbright og NORAM-stipender, bruker prosjektet mitt akselerometer- og GIS-data for å utforske hvordan faktorer som snødybde, temperatur og menneskelig aktivitet påvirkninger påvirker atferden og energibruken til rødrev gjennom ulike sesonger. I tillegg har jeg utført bakkekontroll for våre sporingssendere i Tangen Dyrpark for å etablere grunnlinjer og terskler for akselerasjonsdata samlet fra felt.

Jeg har en bachelorgrad i zoologi med et bi-fag i fiskeri- og viltvitenskap fra Oregon State University, USA. Min profesjonelle erfaring har gitt meg et variert ferdighetssett, inkludert disseksjon av prøver, vevsprøvetaking og levende fangst av dyr, sammen med mer teknisk laboratoriearbeid som molekylære deteksjonsteknikker. Jeg har jobbet i både felt- og laboratorieinnstillinger, ofte under utfordrende forhold og med ulike interessenter, der tilpasningsevne og problemløsning er nøkkelen til forskningsprosessen. Disse rollene har hjulpet med å forbedre mine praktiske ferdigheter, som er sentrale i mitt nåværende matergradsarbeid.

I tillegg til mitt vitenskapelige arbeid er jeg lidenskapelig opptatt av å engasjere meg med publikum som naturturismeguide, der jeg liker å lære andre om biologi og økologi i Nord-Norge. Å dele kunnskap med andre, enten det er i forskning eller gjennom guiding, er noe jeg verdsetter dypt mens jeg arbeider mot å fremme bevaringen av arktiske økosystemer.