GO
en-USnb-NO

Over de siste tiårene har rypepopulasjonene vist kraftige nedgang over store geografiske områder i Fennoskandia, inkludert i Finnmark hvor også Varangerhalvøya/Várnjárgga befinner seg. Klimaendringer har blitt foreslått som en mulig årsak til de siste tiårs nedgang, sammen med for høy høsting og økende antall av andre arter (predatorer og konkurrenter). Men, den underliggende mekanismen, samt hvordan aktiv forvaltning eventuelt kan demme opp for dem, er foreløpig ukjent.

En stor utfordring for forskningen, i så måte, er at rypepopulasjonene i lav-Arktis er del av ett komplekst næringsnett bestående av mange næringskilder, flere potensielle konkurrenter (f.eks. reinsdyr/boazu og smågnagere/sáphánat) og tre forskjellige samfunn av predatorer; generalister (f.eks. rødrev/rieban og kråkefugl), spesialistpredatorer på smågnager (f.eks. røyskatt/buoidda og snømus/nirpi) og spesialistpredatorer på rype (jaktfalk/rievssatfálli og kongeørn/goaskin). Predasjonsratene på egg og kyllinger av rype kan til tider være veldig høy og i varierende grad koblet til smågnagerens bestandssvingninger. Klima kan derfor både virke direkte på rypene samt indirekte gjennom deres samhandling med andre arter i næringsnettet.

Rype utgjør det viktigste og mest populære småviltet på Varangerhalvøya. Jakt på lirype drives i all hovedsak ved bruk av hund, mens denne formen for jakt er mindre egnet for fjellrype. I lys av den siste tids bestandsnedgang er begge artene nå listet som “nær truet” i både den norske og svenske rødlisten. Jakt er derimot fortsatt tillatt, men som oftest med tidvis kraftige restriksjoner i kvotene.  

Grå linje: Utviklingen i lirype bestandene i Øst-Finnmark over de siste 17 årene. Tetthetsestimatene er basert på årlig overvåkning, ved linje-transekt metoden, over store deler av Finnmark (gjennom Finnmarkseiendommen). Blå, rød og svart linje:. Tilstedeværelse av lirype på Ifjord og på to studieområder på Varangerhalvøya (Komag og Vestre Jakobselv). Dataene er basert på tellinger av rypeskitt I permanente plott, to ganger per år.

 

Forventede klimaeffekter

Klimaendringene er forventet å føre til varmere vintre samt varmere somre med mer variable nedbørsmengder i nordlige Skandinavia. Økt frekvens av ekstreme nedbørsperioder i løpet av sommeren kan påvirke rypenes reproduktive suksess direkte gjennom å påvirke kyllingenes evne til varmeregulering, noe som kan påvirke deres overlevelse. Klima kan også påvirke rypene via andre arter/komponenter i næringsnettet, mest sannsynlig formidlet gjennom predasjon. Klimafremkalte endringer I både smågnagere (i.e. dempede sykler) og reinsdyr (økt vinterdødelighet) har potensiale til å påvirke rypene negativt. Predatorer spesialisert på smågnagere kan skifte over til alternative matkilder (f.eks. ryper). Generalistpredatorer som i økende grad subsidieres av kadaver fra hjortedyr (f.eks. rein og elg) gjennom vinteren, kan føre til høyere predasjonsrater på egg, kyllinger og voksne ryper den påfølgende sommeren. Senere start på vinteren og tidligere start på våren kan føre til en forskyvning mellom tidspunktet for rypenes fjærdraktsskifte og når snøen først legger seg (dvs. fargen på bakken) som kan øke predasjonen ytterligere.

 

Siden predasjon virker å være en nøkkeldriver for lirypenes demografi i Fennoskandia, trekker modellen frem to reaksjonsganger for klimaeffekter på rypepopulasjonene som involverer predasjon; en som virker gjennom spesialistpredatorer som indirekte drives av endret smågnagersvingninger, mens den andre virker indirekte gjennom kadaver av hjortedyr som subsidierer samfunnet av generalistpredatorer. Ekstreme værhendelser kan i tillegg påvirke rypenes reproduksjon direkte ved, for eksempel, å føre til økt kyllingdødelighet.

 

Forvaltningsrelevans

  • Rypemodulen for Varanger vil kunne gi estimater på tetthet og mengde for begge rypeartene, men spesielt for fjellrype, hvor tilstrekkelig overvåkning mangler.
  • Data på predasjon fra både pattedyr fuglepredatorer vil bli tilgjengelig, i tillegg til disse predatorenes tilstedeværelse og reproduksjon (hekke-tilbøyelighet og suksess).
  • Når årsakssammenhenger mellom klima, høsting og rypenes status er etablert, kan mulige forvaltningsgrep anbefales, implementeres og vurderes. Eksempelvis kan endret forvaltning av hjortedyr, som kan begrense tilgangen på kadaver for generalistpredatorer, og/eller rettet kontroll/desimering av utvalgte arter av generalistpredatorer (f.eks. kråkefugl og rødrev) være tiltak som kan vurderes.

 

Overvåkningsmetoder

Rype: Vi vil utvikle og bruke automatiserte akustiske opptagere til å overvåke rypenes fenologi og tetthet på våren. Vi vil også bruke tellinger av rypeskitt i permanente overvåkninsplott (pågått siden 2005) til å overvåke relative mengde og aktivitet av ryper gjennom både vinter og sommer samt utføre tellinger av andelen kyllinger/voksne i midten av august til å overvåke rypenes produksjon. Høydetransekter med kunstige reir (både tildekte og utildekte) utstyrt med viltkamera vil bli brukt til å overvåke relativ predasjonsrisiko på egg, samt bidra til mål på hvilke predatorer som røver egg av bakkehekkende fugl (se neste avsnitt).

Predatorer: Vi vil utføre årlige kartlegginger av ett utvalg hekkelokaliteter av jaktfalk, kongeørn, fjellvåk/boaimmáš og ravn/gáranas, for å få mål på antall aktive territorier og deres reproduktive suksess. Vi vil også benytte automatiske kamera langs ett utvalg elvedaler for å få mål på aktivitet av pattedyrpredatorer som rødrev. Data på rødrev om vinteren vil også fås gjennom fjellrev modulen, hvor flere automatiske kameraer er utplassert på utlagte åter.

 

Fjellrype/Giron. Foto: Geir Vie

Lirype/Rievssat. Foto: Geir Vie

Lirype på reir i dvergbjørkkratt. Foto: John-André Henden

Økt frekvens av ekstreme nedbørsperioder i løpet av sommeren kan påvirke rypekyllingenes evne til varmeregulering, noe som kan påvirke deres overlevelse. Foto: Marita Anti Strømeng

Hvite ryper oppsøker gjerne snøflekker for å kamuflere seg fra predatorer. Foto: Nigel Yoccoz

Senere start på vinteren og tidligere start på våren kan føre til en forskyvning mellom tidspunktet for rypenes fjærdraktsskifte og når snøen først legger seg. Foto: John-André Henden

Vi vil utvikle og bruke automatiserte akustiske opptagere til å overvåke rypenes fenologi og tetthet på våren. Foto: John-André Henden

Vi bruker tellinger av rypeskitt i permanente overvåkninsplott til å overvåke relative mengde og aktivitet av ryper gjennom både vinter og sommer. Foto: John-André Henden

 

Modul medlemmer

Modul leder
Forsker, UiT - Norges arktiske universitet
john-andre.henden@uit.no
Forsker, Norsk Polarinstitutt
Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Forsker, Norsk Polarinstitutt
Stipendiat, UiT - Norges arktiske universitet

 

Utvalgte artikler (en)

Henden, J.-A., Ims, R.A., Yoccoz, N.G. & Killengreen, S.T.
Declining Willow Ptarmigan populations: The role of habitat structure and community dynamics.
2011. Basic and Applied Ecology
Ims, R. A., Henden, J. A., Thingnes, A. V., & Killengreen, S. T.
Indirect food web interactions mediated by predator–rodent dynamics: relative roles of lemmings and voles
2013. Biology letters, 9(6), 20130802.
Henden, J.-A., Stien, A., Bårdsen, B.J., Yoccoz, N.G. & Ims, R.A.
Community-wide mesocarnivore response to partial ungulate migration.
2014. Journal of Applied Ecology
Ehrich, D., Henden, J.-A., Ims, R.A., Doronina, L.O., Killengreen, S.T., Lecomte, N., Pokrovsky, I.G., Skogstad, G., Sokolov, A.A., Sokolov, V.A. & Yoccoz, N.G.
The importance of willow thickets for ptarmigan and hares in shrub tundra: the more the better?
2011. Oecologia