GO
en-USnb-NO

Bestandsstørrelsene til de fleste arktiske gåsebestandene har vokst betydelig i løpet av de siste tiår. Et varmere klima er forventet å bidra til økt tilgang til reirplasser og mat, og bidrar til at gjessene ofte anses som «klimavinnere».

 

Økosysteminteraksjoner for gjess på tundraen

Gjess er herbivore (planteetere) og migrerende arter som har en viktig rolle i mange næringsnett på tundraen, også på Svalbard. Økende gåsebestander medfører et økt beitepress på tundravegetasjonen. Beiteskadenes omfang er likevel avhengig av snøforholdene. Snø beskytter vegetasjonen, så mindre snø og kortere vintersesonger vil gjøre tundraen mer eksponert for beiteskader fra gjess. Gjessenes egg og unger er viktig mat for fjellrev/njálla og andre fuglepredatorer. Viktigheten av gjess i det lavarktiske næringsnettet på Varanger/Várjjat er imidlertid begrenset da det her bare forekommer mindre lokale hekkebestander.

Kortnebbgås/Oanehisnjunčuonjá og hvitkinngås/vilgesnierčuonjá er fokusartene i COATs gåsemodul. Begge bestandene har hatt en betydelig økning i løpet av de siste tiårene. De fleste gjessene har hekkeutbredelse på den vestlige delen av Svalbard (GOOSEMAP) men utbredelsen er i ekspansjon. Ringgås/Gierdočuonjá, er en rødlistet art på Svalbard, med bestandsdynamikken følges ikke spesifikt i COAT.

Bestandsstørrelsen til den Svalbard-hekkende kortnebbgåsa, 1965-2016. Estimatene er basert på koordinerte tellinger langs trekkruten (Belgia, Nederland, Danmark og Norge) i mai og november.

 

Forventede klimapåvirkninger

Gjess anses gjerne som «klimavinnere». En grønnere vinter og vår bidrar til at gjessene får bedre tilgang på mat. Tidligere snøsmelting på Svalbard leder til at flere reirplasser blir tilgjengelige innenfor tidsvinduet for optimal reiretablering. Følgelig blir det flere par som har vellykket hekking. I tillegg fører tidligere snøsmeltning til økt mattilgang om våren og sommeren.

En tidligere oppbrekking av sjøisen gjør at fjellrev ikke får tilgang til holmer der gjessene har reir, noe som igjen bidrar til økt hekkesuksess. Et varmere klima, sammen med økte gåsebestander, forventes å bidra til at utbredelsen av gjess ekspanderer nord- og østover på Svalbard.

En varmere vår kan imidlertid også påvirke gjessene negativt. Tidligere snøsmelting bidrar til en tidligere start på vekstsesongen. Siden næringsverdien i plantene er høyest om våren, kan en slik endring medføre at tilgangen på høy-kvalitets mat kommer tidligere. Dette kan medføre at det blir en såkalt «mismatch» i den optimale næringstilgangen for de nyklekkede gåsungene dersom gjessene ikke klarer å justere tidspunktet for eggleggingen tilsvarende.

 

Forventede effekter at klima og forvaltning for gjessene på Svalbard. En tidligere vår, både direkte og indirekte, er forventet å ha den sterkeste klimapåvirkningen. En annen klimapåvirkning er predasjon forårsaket av fjellrev: klimaet påvirker fjellrevbestanden både direkte og indirekte via tilgangen til kadaver av Svalbardrein. Gjessenes forekomst forventes også å være påvirket av forvaltningen (både jakt og fredning).

 

Forvaltningsrelevans

Gjessene bruker i økende grad landbruksarealer i de vest-europeiske overvintringsområdene og på rastelokaliteter om våren. Skader på landbruksprodukter er derfor en økende kilde til konflikt mellom beitende gjess og gårdbrukere. For kortnebbgås er det implementert en internasjonal forvaltningsplan der et av virkemidlene er å regulere bestanden slik at landbrukskonfliktene reduseres i tillegg til at beiteskadene på Svalbardtundraen begrenses. Tradisjonell høstjakt i Norge og Danmark er verktøyet for en slik regulering. På Svalbard er det bare kortnebbgås som har åpen jakt, men uttaket her er begrenset.

For hvitkinngås brukes andre forvaltningsverktøy, da dette er en fredet art. Tilsynelatende har de en noe mindre effekt på tundraen sammenlignet med kortnebbgås. De er mer utsatt for isbjørn, som kan forårsake høy eggpredasjon i koloniene. I hekkesesongen er hvitkinngåsa spesielt sårbar: ungene er små, foreldrene skifter vingefjær og kan ikke fly. Det er derfor av stor betydning at hekkekoloniene forblir vernet i forhold til turister og annen menneskelig ferdsel.

 

Overvåkingsmetoder

Gåsebestandenes status og trender: kortnebbgås og hvitkinngås overvåkes gjennom internasjonale og koordinerte nettverk. De registreres og telles langs hele trekkruten utenom hekkesesongen.

Tetthet av hekkende par, tidspunkt for etablering og reproduktiv suksess blir overvåket i koloniene på Svalbard. Automatiske kamera i nærheten av reirene vil også bidra med informasjon om predasjonen.

Overvåking av tilgang og sesongutvikling (fenologi) til beiteplanter er under etablering i samarbeid med modulen for mosetundra/duottarsámeleana. Gjessenes påvirkning på vegetasjonen blir overvåket ved gjentatte kartlegginger både av vegetasjonsdekket og barmark.

Kortnebbgås/Oanehisnjunčuonjá har hatt en betydelig bestandsøkning de siste årene, Foto: Karl-Otto Jacobsen

Hvitkinngås/Vilgesnierčuonjá er en fredet art, som er utsatt for reirpredasjon fra isbjørn og forstyrrelser fra mennesker, Foto: Guttorm N. Christensen

Kortnebbgås/Oanehisnjunčuonjá med halsring på vårrasteplass i Vesterålen, Nordland, Foto: Ingunn Tombre

Resultater av gåsegrubbing i Adventdalen. Økende gåsebestander medfører et økt beitepress på tundravegetasjonen, Foto: Ingunn Tombre

Forvalting er en viktig påvirkningsfaktor for gåsebestandene, og det er konflikter med landbruket både i vinterområdene og langs trekkruten om våren på vei til Svalbard. Her fra Sortland, der en gårdbruker prøver å ekskludere gjessene fra timoteiengen med gras som sauene skal ha. Foto: Ingunn Tombre.

Egg og gåsunger er utsatt for predasjon fra fjellrev, isbjørn og andre fuglepredatorer. Foto: Finn Sletten

Feltarbeid i Sassendalen, Foto: Ingunn Tombre

Modul medlemmer

Module leader
Professor, University of Aarhus
jm@bios.au.dk
Senior Researcher, Norwegian Institute for Nature Research
Forsker, Aberdeen University
Professor, Aberdeen University

 

Utvalgte artikler (en)

Anderson, H.B., Speed, J.D.M., Madsen, J., Pedersen. Å.,Ø., Tombre, I. M., van der Wal, R.
Late snow melt moderates herbivore disturbance of the Arctic tundra.
2016. Ecoscience 21: 29-39.
Jensen, R.A., Madsen, J. O’Connell, M., Wisz, M., Tømmervik, H. & Mehlum, F.
Prediction of the distribution of Arctic-nesting pink-footed geese under a warmer climate scenario.
2007. Global Change Biology 14: 1-10.