GO
en-USnb-NO

På slutten av den siste istiden trakk isen seg tilbake ganske tidlig i Varanger/Várjjat (Hughes et al. 2016), og for 12 000 år siden hadde både villrein og mennesker kolonisert området. Tamreindrift ble dominerende i det 17. århundre. I dag benyttes Varangerhalvøya/Várnjárgga som beiteområde av to reinbeitedistrikt, med vinterbeite som ligger lenger sør mot den finske grensen. Várjjatnjárga-reinbeitedistriktet bruker de sentrale og østlige delene av Varangerhalvøya, mens Rákkonjárga-reinbeitedistrikt bruker den vestlige delen av halvøya. På slutten av 1900-tallet falt reindriftsstørrelsen i Finnmark, delvis på grunn av dårlige vinterforhold (Hausner et al., 2011). Siden da har begge distriktene økt reintallet og i dag er det omtrent 11000 rein i Várjjatnjárga og 4000 i Rákkonjárga. Dette utgjorde 9,7% av den totale reinstammen i Finnmark (2016). Reinbeitedistriktene på Varangerhalvøya har høy produksjon og høster en relativt stor andel av sin årlige kalveproduksjon. Som sådan bidro de med 17% (198 000 kg) av totalproduksjonen av reinkjøtt i Finnmark i 2016 (11% av produksjonen på landsbasis). Reinsdyrene i Varanger forventes å være sensitive overfor endrede snøforhold om vinteren og på våren, samt endringer i årlig produksjon av spiselige planter og lav. I tillegg er reineierne opptatt av tap til rovdyr og økt press fra andre brukerinteresser, blant annet vindparker, gruvedrift og motoriserte rekreasjonsbruk av utmarka.

Helleristninger tyder på at elg/ealga var viktig for menneskene i Finnmark i steinalderen for 7000 år siden. I begynnelsen av det 20. århundre var elgpopulasjonen imidlertid utdødd, og etterfølgende rekolonisering og vekst har overveiende skjedd i siste halvdel av det 20. århundre. I dag styres elgpopulasjonen gjennom jakt. Elgpopulasjonen i Varanger har vist en økning i størrelse også i det 21. århundre, med tilhørende nedgang i slaktevekter og andelen elg som føder tvillinger. I dag (2018) er det en liten populasjon av rådyr/ruoigu i Tana-dalen. Denne stammen kan både øke i antall og ekspandere som følge av klimaendringer.

Reinsdyrantall i de to reinbeitedistriktene på Varangerhalvøya siden århundreskiftet (1999-2017). Merk de forskjellige skalaene på de to y-aksene.

 

Forventet klimapåvirkning

Klimaendringene forventes å ha både negative og positive effekter på hjorteviltet. Varmere og våtere vintre vil gjøre episoder med regn om vinteren mer vanlige. Slike hendelser kan forårsake is på bakken eller i snølagene, og kan redusere beitetilgangen til vegetasjonen. I motsetning til dette vil lengre og varmere somre forbedre planteveksten og dermed forbedre fôrtilgjengeligheten til hjortevilt. Balansen mellom de negative effektene av varmere vintre og de positive effektene av lengre og varmere somre vil bestemme den totale nettoeffekten av klimaendringer på hjorteviltet.

Klimaendringene sine påvirkninger på hjorteviltet er forventet å ha kaskadeeffekter på rovdyr og åtseletere. En økning av hjortevilt og/eller dårlig vinterklima, kan føre til flere kadavre som blir tilgjengelige for rovdyr om vinteren og vil ha en positiv effekt på deres tetthet. Videre kan økt antall rovdyr påvirke reinen gjennom predasjon, særlig på nyfødte kalver. Hjorteviltet er viktige beitedyr, og endringer i deres antall kan påvirke endringer i vegetasjonssamfunnene.

 

Forvaltningsrelevans

  • Hjortevilt er nøkkelarter i økosystemet og intensivt høstet, noe som gjør dem til en betydelig leverandør økosystemtjenester i form av kjøtt.
  • Uttaket av reinsdyr er under streng styring av reineiere (tamrein på Varanger) og grunneier Fefo (elg).
  • Høstingsstrategier kan utvikles for å redusere klimaendringenes virkninger på økosystemet (for eksempel å begrense utbredelsen av krattekspansjon).

 

Overvåkingsmetoder

Tamreinpopulasjonen overvåkes gjennom årlig offisiell statistikk over besetningsstørrelser, besetningssammensetning, reproduktiv suksess og tap, som rapporteres fra reinbeitedistriktene, samt innrapportert slaktevekt. I Rákkonjárga-reinbeitedistrikt overvåkes det på en delmengde av individuelt merket rein levende kroppsmasser, reproduksjon og overlevelse årlig. Elg overvåkes av elgjegerne gjennom "Sett Elg" overvåkingsprogrammet (Solberg et al. 2014), som gir et estimat av elgtetthet, aldersstruktur og fruktbarhet og slaktevekt av skutte dyr. I tillegg overvåkes både reinsdyr og elg ved GPS-krager på en del av dyrene.

Foto: Moritz Klinghardt

 

Modulmedlemmer

Modul leder
Forsker, Norsk institutt for naturforskning
audun.stien@nina.no
Forsker, Norsk institutt for naturforskning
Forsker, Norsk institutt for naturforskning
Professor, UiT - Norges arktiske universitet