GO
en-USnb-NO

Svalbardreinen er en underart av reinsdyr/boazu som bare bor på Svalbard/Sválbarda. Når de første forfedrene til svalbardreinen ankom til Svalbard etter siste istid er ikke helt kjent, men anslås mellom 5-7000 år siden. Imidlertid viser betydelig genetisk differensiering fra andre reinsdyrstammer i Eurasia, Nord-Amerika og Grønland at svalbardreinen har vært isolerte i lang tid.

På 1800-tallet økte jaktrykket på Svalbardrein og flere lokale bestander ble utryddet. Jaktrykket økte ytterligere tidlig på 1900-tallet, dels fordi kullgruveselskapene som etablerte seg på Svalbard, brukte profesjonelle jegere for å skaffe reinkjøtt til arbeiderne. På grunn av den lave bestandsstørrelsen, ble svalbardreinen fredet i 1925. I det 21. århundre er svalbardreinen re-etablert i alle de områdene hvor jakt hadde ført til utryddelse. En godt regulert lovlig jakt ble åpnet for fastboende i 1989 basert på prinsippet om at jakta ikke skulle få nevneverdig innvirkning på bestandens alders- og kjønnssammensetning.

Det finnes ingen rovdyr på Svalbard som aktivt tar svalbardreinen. Konkurranse fra andre plantespisende dyr er også antatt å være begrenset, selv om økende gåsebestander kan spille en rolle i enkelte habitater. De viktigste driverne av reinens bestandsdynamikk er derfor mattilgjengelighet (tetthetsavhengig regulering), klimavariasjon og muligens parasitter. Klima er en hovedfaktor for beitetilgjengelighet, da biomasseproduksjonen er sterkt påvirket av sommerklimaet. Selv om Svalbard ligger i høy-arktis (74 ° - 81 ° N), er øygruppa utsatt for et klima som er drevet og tett koblet mot havområdene rundt som gir regn også om vinteren. Svalbardreinen er utsatt for det milde vinterklimaet med regnvær som kan føre til omfattende is på tundraen som kapsler inn beiteplanter og reduserer reinenes tilgang til matplanter betydelig. I det 21. århundre har de overvåkede populasjonen av svalbardrein vist enten en økende trend eller liten endring i størrelse. Klimaforskjellene har imidlertid forårsaket betydelig svingninger i antall reinsdyr mellom år noe som er forårsaket av forskjeller i overlevelse og reproduksjon.

Antall svalbardrein i Adventdalen (sommertelling 1979-2017) og på Brøggerhalvøya (vintertellinger 1978-2018).

 

Forventet klimapåvirkning

Klimaendringene forventes å ha både negative og positive effekter på svalbardreinen. Varmere og våtere vintre gjør episoder med regn om vinteren mer vanlige. Slike hendelser kan forårsake is på bakken eller i snølagene, og redusere beitetilgangen for reinen. Samtidig vil lengre og varmere somre føre til økt plantevekst og biomasse, og dermed forbedre beitemulighetene til svalbardreinen. Summen av de negative effektene fra varmere vintre og de positive effektene fra varme somre vil avgjøre utfallet av klimaeffekten på svalbardreinen.

Klimaeffektene på svalbardreinen er forventet å ha kaskadeeffekt på fjellreven. Økt antall rein og / eller dårlig vinterklima kan føre til at flere kadavre er tilgjengelig for fjellreven om vinteren. Økt kadavertilgang kan føre til at flere hi tas i bruk neste sommer og dette har en positiv effekt på deres antall. I tillegg er svalbardreinen en viktig plantespisende art på Svalbard, og endringer i deres tettheter kan bidra til omfattende vegetasjonsendringer.

 

Forvaltningsrelevans

  • Svalbardreinen er stedegen for Svalbard. Forvaltningen av denne underarten er derfor den norske regjeringens ansvar.
  • Svalbardreinen er en nøkkelart i økosystemet på Svalbard og påvirker både vegetasjonssamfunn (struktur og sammensetning) og fjellrevens bestandsdynamikken.

 

Overvåkingsmetoder

Bestanden av svalbardrein overvåkes årlig på Brøggerhalvøya, Sarsøyra, Kaffiøyra, Adventdalen og i Reindalen-Colesdalen gjennom strukturtellinger der alder og kjønn registreres. I tillegg følges individuelt merkede rein årlig gjennom fangst-gjenfangststudier der både kroppsmasse, reproduksjon og overlevelse måles i de samme overvåkingsområdene. Fra de felte dyrene under jakten, leverer jegerne slaktevektdata. I de senere år har svalbardreinens romlige økologi og responser til endringer i habitatene blitt studert ved bruk av GPS-merking av simler i overvåkingsområdene.

 

 

Modulmedlemmer

Modul leder
Forsker, Norsk polarinstitutt
ashild.pedersen@npolar.no
Forsker,Norsk institutt for naturforskning
Forsker,Norsk institutt for naturforskning
Professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Professor, Universitetssenteret på Svalbard