GO
en-USnb-NO

Hvor ferdes rødreven?

Publisert: 25. november 2021

Alle har hørt om rødreven. Mange har sett den og vet hvordan den ser ut. Forskerne vet også mye om rødreven. Likevel vet forskerne lite om hvor den ferdes og hvordan den bruker leveområdet sitt, særlig på tundraen…    

Hvor ferdes rødreven?

En merket og en umerket rev ved en revebås – som ikke er aktiv akkurat nå.

COAT Varanger sin Fjellrevmodul har siden 2004-2005 forsket også på rødrev. Rødreven er en art som øker i antall i mange områder i lavarktis. Den kan ha negativ påvirkning på de typiske arktiske artene, som fjellrev eller bakkehekkende fugl som rype. Økende rødrevbestander, som livnærer seg blant annet av reinsdyrkadaver og til dels også av ressurser som stammer fra menneskelig aktivitet, er en av hovedårsakene til den kritiske tilstanden til fjellrevpopulasjonen i Varanger. Det er viktig å få grunnleggende informasjon om rødrevene i fjellrevens tradisjonelle leveområder. Per i dag vet vi veldig lite om hvordan rødreven beveger seg på tundraen. Derfor har COAT nå igangsatt et prosjekt med GPS sporing av rødrev på Varangerhalvøya.

Detaljert informasjon om rødrevens bevegelser som man får gjennom GPS sporing kommer å vise hvordan revene bruker leveområdet sitt. Vi er for eksempel interessert i å vite om det er de samme revene som ferdes langs kysten, som noen ganger trekker lengre innenlands og videre inn i fjellrevområdene på tundraen. Eller om innlandsrevene er individer som etablerer helårsterritorier inne i fjellområdene. Det er også interessant å finne ut hvor store arealer revene bruker i de ulike årstidene. Hvor liker de best å ferdes? Bedre kunnskap om rødrevens bevegelser vil også gi ny informasjon om ressursbruk og jaktområder.

Vi fanger rødrevene med store revebåser (värmlandsk tunnellfelle). Noen har kanskje sett dem mellom Vadsø og Vardø? Prosjektet fikk god hjelp av lokale eksperter og SNO til å finne plasser å sette opp båsene. Båsene står både langs kysten og lengre inne i fjellet. Dette fordi vi ønsker å fange både kyst- og innlandsrev, for å sammenlikne bevegelsesmønstrene deres. Rødreven er kjent for å være et lurt og forsiktig dyr. Det tar tid før den tør å nærme seg fellene og ikke minst til den tør å gå inn i en. Revebåsene overvåkes med viltkamera. Vi lyktes med å fange den første reven i Smelror litt nord for Vardø lufthavn i mai i år. Det var en voksen han som gikk i fella. Vi kalte han Thorsen, etter en mann som hadde bodd i området, som var kjent og likt som taksisjåfør rundt Vardø.

Kaptein Jan, en ung hannrev, rett etter å ha blitt merket i Komagvær. Foto: Berit Tønsberg Gaski.

Thorsen hadde sannsynligvis hi i området og brukte et ganske lite område i hele sommer. Han var mye ute på en molo og virker tett knyttet til kysten. Sannsynligvis jakter han mye på sjøfugl og måser og benytter seg av menneskelig avfall når han finner noe. Nå i høst har han flyttet litt lengre sør, nærmere Kiberg, men han beveger seg fortsatt sjelden mer enn et par kilometer per dag. 

På kartet til venstre ser man sporene fra fem rødrever langs den lavarktiske kysten av Varangerhalvøya fra 17 til 23 november 2021. De blå og grønne sporene er fra tisper, mens de andre er fra hanner. På kartet til høyre ser man områdebruken til Thorsen, en voksen hannrev, helt øst på Varangerhalvøya fra 23 august til 23 november i år.

I begynnelsen av november fanget vi fem rever til. Tre unge hanner og to tisper, alle født i sommer. De ble også fanget nær kysten og sporene viser at de bruker kysten mye. Ei tispe og en han likte fellene eller åta så godt at de ble fanget på nytt noen dager etter merking. Kanskje reven er ikke så lur allikevel?

En av de merkede revene ble dessverre skutt ved et uhell dagen etter den ble fanget. Vi skal fortsette å fange rev frem til midten av desember og senere i vinter. Det blir spennende å se hvordan revene beveger seg i løpet av vinteren. Kommer de til å spre seg til nye områder mot våren for å etablere seg med make? Kanskje noen kommer å vandre innover på halvøya? 

Følg gjerne med på hvor revene våre går!

Skriv ut
Søk