For første gang er det nå gjort en samlet vurdering, basert på lange tidsserier og nyutviklet metodikk, av tilstanden til tundraøkosystemene i Norge. Rapporten, som offentliggjøres tirsdag 11. mai, er bestilt av Miljødirektoratet.

Tilstandsvurderingen er gjort av et bredt sammensatt vitenskapelig fagpanel som har bestått av 20 forskere (økologer og klimatologer) fra Framsenteret og COAT (Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra). Metodikken (fagpanelmetoden) er utarbeidet i et samarbeid mellom forskere i COAT og fra havforskningsinstituttet.

Vurderingen baserer seg på 34 indikatorer - de fleste basert på tidsseriedata fra COAT overvåkning på Svalbard og i Finnmark. Indikatorene dekker 7 ulike økosystemegenskapet – blant annet abiotiske forhold (klimaparametere, snø og permafrost) og biotiske forhold som representerer økosystemets strukturer og funksjoner. Data er analysert statistisk med hensyn på om indikatorene har vist trender (mindre eller større avvik over tid) som ikke kan tilskrives normal variasjon eller naturlig systemdynamikk.  I rapporten konkluderer forskerpanelet:

• Arktiske tundraøkosystemer i Norge har gjennomgått betydelige endringer i de abiotiske forholdene, gjennom generelt økende temperaturer, varmere og lengere vekstsesong, kortere snøsesong og oppvarming og tining av permafrost.
• Det er også signifikante endringene for flere av de biotiske egenskapene i økosystemene, men de er foreløpig begrensede i både i omfang og konsekvens. Slik at både høy- og lavarktisk tundra vurderes på generell basis som å være i god tilstand.
• Noen biotiske endringer i særlig det lav-Arktiske økosystemet i Finnmark bør betraktes som et varsel om at større endringer er under utvikling. Eksempler på dette er nye insektangrep med store vegetasjonskader, lemenår som har blitt sjeldne og noen arktiske rovdyrarter – slik som fjellrev og snøugle – som nå er direkte utrydningstruet.

Klimaendringene som nå overskygger alle andre menneskelige drivere av tilstanden til arktiske økosystemer, er et globalt fenomen som ikke kan forvaltes på lokalt nivå. Fordi tundraøkosystemene uansett vil være i rask endring, kanskje mot helt ukjente tilstander, mener forskerne som har utarbeidet denne rapporten, at det kan være utfordrende å sette konkrete forvaltningsmål. Fagpanelet anbefaler derfor at det utvikles overordnede forvaltningsstrategier som vurderer hvilke muligheter forvaltningen har til å påvirke utviklingen (såkalte endringsbaner) til disse sårbare økosystemene. De sier videre at slike strategier bør følges opp med intensivert overvåkning av større deler av økosystemene og med løpende vurderinger av hvilke konkrete tiltak som er realistisk mulig og ønskelig. Spesielt påpekes mangelen på overvåkning biologisk mangfold i noen sentrale artssamfunn (f.eks. planter på Svalbard), og overvåkning klimasensitive økosystemprosesser som tregrense, pollinering, nedbryting av organiske materiale og zoonoser. Miljødirektoratet tar med seg disse vurderingene i sitt videre arbeid.

Videre lesning

Hele tilstandsvurderingen

Kortversjon av tilstandsvurderingen

Metoden tilstandsvurderingen baserer seg på

• 20 mai 2021
• Tekst: Leif Einar Støvern
• Antall visninger: 1559